Fordeler med trening

Trening kan redusere risikoen for alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer,  diabetes og kreft med opp til 50 %. Trening kan også øke levetid med opp til 30 %.




Forskning har vist at å være i fysisk aktivitet kan hjelpe deg til et sunnere og lykkeligere liv.

Aktivitet har nemlig positiv påvirkning på humøret, søvn, stress, energi, depresjoner og demens.

Det er medisinsk bevist at folk som regelmessig er i fysisk aktivitet har:

• opp til 35% lavere risiko for hjerte- og karsykdommer
• opp til 50% lavere risiko for diabetes type 2 
• opp til 50% lavere risiko for kreft i tykktarmen 
• opp til 20% lavere risiko for brystkreft 
• en 30% lavere risiko for et kort liv 
• opp til en 83% lavere for artrose (slitasjegikt) 
• opp til en 68% lavere risiko for hofteskader
• en 30% lavere risiko for fall (blant eldre)
• opp til en 30% lavere risiko for depresjon
• opp til en 30% lavere risiko for demens 

 

Hva teller som trening?

Hvis du fortsatt kan snakke mens du trener, men ikke synge ordene til en sang, betyr det at du jobber hardt nok til at pulsen stiger og du begynner å svette.

Eksempler på slik trening er:

• rask gange
• svømming  
• sykling 
• tennis 
• jogging 

Se kalorier per treningstime 
Kalorier i matvarer

 

 

Et moderne problem

Folk flest er mindre hverdagsaktive nå enn før, hovedsakelig fordi teknologi har gjort livene våre lettere. Få har jobber som krever mye fysisk aktivitet. Vi beveger oss mindre enn før. Forskning har vist at mange voksne sitter ned mer enn syv timer til dagen. Men det som kanskje er mest urovekkende er at ungdom på 15 år generelt er mer stillesittende enn eldre mennesker mellom 65-85 år.

 Foreslåtte fysiske aktivitetsnivå

• Barn under 5 år bør være i aktivitet 3 timer til dagen
• Barn og ungdom fra 5-18 år bør være i aktivitet en time hver dag 
• Voksne bør være aktive 2 og en halv time hver uke

Vann og mat i utlandet

I land med dårlige sanitære forhold kan du reduserer risikoen for sykdommer med å følge disse enkle rettningslinjene:

Drikke vann i utlandet 

Ikke drikk eller puss tennene i vann fra springen når du er i land med dårlige sanitære forhold. For informasjon om det sanitære forholdet i et land kan du besøke nettsidene til  National Travel Health Network and Centre (NATHNAC).

Bruk vann som har vært renset, på flaske, kokt eller behandlet kjemisk. Du bør unngå isklumper i det du drikker. Den mest pålitelige måten å rense vann på er å koke det, men det er ikke alltid mulig. Kjemisk desinfeksjon som klor vil vanligvis drepe bakterier og virus.

Noen parasitter blir ikke alltid drept av klor, så man bør kombinere kjemisk behandling med bruk av spesielle filter.

Mat i utlandet

Noen utviklingsland bruker dyreavfall som gjødsel. Man bør derfor unngå mat som vokser nær bakken som:

• salat 
• rå frukt og grønnsaker som ikke er vasket i rent vann eller skrellet av den reisende.
• fersk eller kokt mat som har blitt stående i romtemperatur
• upasteurisert melk, ost, iskrem og andre meieriprodukter.
• rå eller like kokt fisk eller skalldyr
• mat fra gatehandlere

En tommefinger-regel er at mat som er nylig kokt og serveres varm er trygg. 

Er sjokolade sunt?

Studier av kakao-drikkende folkegrupper i Mellom-Amerika har vekket interessen for mulige helsefordeler med sjokolade.

Forskere observerte at Kuna-indianere i Panama, som drakk mye kakao, hadde svært lavt blodtrykk som er en ledende årsak til hjertesykdommer.

Sjokolade innholder kakao, og merkevare-eksperter har prøvd å knytte sjokolade til helsefordelene fra kakao.

Finnes det bevis for at sjokolade er sunt?

Bevisene

Blodtrykk
Forskning viser at kakao-produkter, inkludert mørk sjokolade, kan senke blodtrykket noe. Kritikerne har påpekt at forskningen kun har vært over kort tid (2 til 8 uker), men forskerne forsvarer seg med at kakao'ens effekt på blodtrykk er godt forstått og at mer omfattende forskning er unødvendig.

Kreft
Begrensede dyre-studier indikerer at kakao-rik diett kan ha en beskyttende effekt mot tarmkreft. Det er så langt ikke gjort nok til å konkludere om det kan ha en beskyttende effekt på mennesker.

Stress
I et begrenset forskningsforsøk i 2009 fikk 30 friske mennesker 40g mørk sjokolade hver dag. Etter 14 dager ble det målt en reduksjon av stresshormoner. Studien har blitt kritisert for å ha vært for begrenset i omfang og tid. I tillegg var den finansiert av en sjokoladeprodusent.


Konklusjon?
Alison Hornby, som er talsperson for det britiske diabetisforbundet, mener at ulempene med sjokolade for det allermeste veier tyngre en fordelene. I sjokolade er det ofte mye sukker å fett i tillegg til kakao, noe som gjør den svært energirik og har en uheldig påvirkning på vekt og sykdommer. Litt mørk sjokolade kan være fungere greit i en ellers sunn diett konkluderer Hornby.

Sannheten om karbohydrater

"Karbo" har blitt et fy-ord i den senere tid, spesielt i slankeverden.

"Karbo er fy" slagordet fra enkelte ernæringseksperter har gjort viktigheten av karbohydrater for kroppen uklart.

Det er et stort utvalg type karbohydrater, og ikke alle karbohydrater er ille. Vi bør redusere mengden sukker i dietten, men det finnes gode bevis for at stivelse og fiber er bra for helsen.

Mange mennesker får ikke nok fiber - og alle bør ha minst 18g per dag.

Hva er karbo?

Karbohydrater er en hovedkilde til energi. Når vi får i oss karbohydrater, blir mesteparten omgjørt til glukose som er drivstoff for cellene inkludert hjerne og muskler.

Det finnes tre typer karbohydrater: sukker, stivelse og fiber:

• Sukker finnes naturlig i mat som frukt, juice, melk og grønnsaker og tilsettes i mange typer mat, spesielt søtsaker, kjeks og brus. Husk at sukker er karbohydrat, men ikke all karbohydrat er sukker. 
• Stivelse er laget av mange sukkerenheter som er knyttet sammen og finnes i mat som kommer fra planter. Mat med mye stivelse gir en gjevn og sakte tilførsel av energi til kroppen. 
• Fiber finnes kun i mar fra planter. Fiber er positivt for fordøyelsen og noen typer fiber kan ha en positiv effekt på kolesterolnivået. 

Tabell for glykemisk indeks i matvarer
Tabell for glykemisk belastning i matvarer
Tabell for kalorier i matvarer 

Virker 5:2 dietten?

Når man følger 5:2 dietten, spiser man normalt i 5 dager og faster 2 dager. I tillegg til vekttap hevder tilhengerne at dietten øken din livslengde, hjernefunksjon og beskytter mot demens og Alzheimers. Vitenskapelige bevis er begrenset sammenlignet med andre typer teknikker for å gå ned i vekt. 

En 2010 studie viser at kvinner på 5:2 diett hadde samme vekttap som kvinner på tilsvarende calori-begrensede dietter. I tillegg viste studien at sannsynligheten for å få diabetes 2 gikk ned.

En studie i 2012 viste at 5:2 modellen senker risiko for enkelte overvektsrelaterte kreftformer.

Fordeler:
Et strengt regime som er begrenset til to dager om gangen kan være letter å gjennomføre enn tradisjonelle dietter.  

Ulemper:
De dagene man faster kan enkelte føle svimmelhet, hodepine, man blir lettere irritert og det kan være vanskeligere å konsentrere seg. Noen rapporterer at de fikk problemer med å sove, dårlig ånde og dehydrering.

Kalorier i alkohol

Vet du at et vanlig glass med vin inneholder like mange kalorier som en sjokolade, og at en halvliter øl har like mange kalorier som en pose potetgull?

En vanlig vindrikker konsumerer rundt 2 000 kcal fra alkohol hver måned. Drikker du fire halvlitere med øl i uken, blir det 44 200 kcal i løpet av et år - det samme som å spise 221 store smultringer.


Tallene er hentet fra Department of Health i Engeland.

Her er en liste over kalorier i drikke og alkoholholdig drikke

7 Solfakta

For mange av oss er det å ligge i solen den ultimate avslapping. Men for mye sol kan fører til rynker, solbrenthet og gir høyere fare for hudkreft.
 

Dr Julie Sharp, ved Cancer Research UK, svarer følgende på syv viktige spørsmål om solen og hvilken effekt den har for huden din.

1. Hvor lenge kan solbrenthet vare?
I dagevis. Du kan bli solbrent på 10 minutter, og hvis det blir det mye, kan huden bli rød, smertefull og flassende i en uke eller mer.

2. Hvilken solkrem bør jeg bruke?
Bruk en solkrem med minimum faktor 15 med UVA og UVB beskyttele, og ta den på ofte (gjerne hver andre ellertredje time). Bruk mer etter bading.

3. Jeg har mørk hud. Er solen fortsatt farlig?
Ja, mørk hud blir også solbrent - den tåler bare litt mer. Vi anbefaler fortsatt å bruke faktor 15 eller høyere.
 
4. Solen gjør at jeg føler meg vel. Hvorfor er den så farlig?
Soler du deg for mye nå, vil du om noen år få rynker, ugjevn hudfarge og i hverste fall hudkreft. Hvert år dør 2000 mennesker av magliant melanoma, og hudkreft er nummer to på listen over de vanligste krefttypene for voksne mellom 20 og 39 år.

5. Er soling mer farlig når du er ung?
Ja, yngre hud blir lettere skadet enn eldre hud. Når du først har skadet huden vil skaden aldri bli 100% reparert of huden eldes raskere.

6. Jeg er fortsatt ikke overbevist. Er det noe mer jeg bør vite?
Den vanligste hudkreften er ikke svært dødelig, men can føre til stygge sår. Får du det i anskitet, må du i verste fall ha plastisk operasjon.

7. Er det tryggere med solarium?
Nei, et solarium har samme negative efffekt som solen.

For mer informasjon, gå til Cancer Research UK website.